Østen har flere land:
singapore.no
  Forsiden |  Historie |  Nyttig å vite |  Godt sagt |  Kart |  Lenker |  Om kina.no

Historie

Mennesket
Første sivilisasjon
Kulturene møtes
Skriftspråket
Dynastiene
Vår og høst
Konfucius
Taoismen
Krigerstatene
Keiserdømme
Kinas flagg

De første kineserne

BulletMennesket
I 1983 ble det gjort funn i Sør-Kina som av enkelte forskere blir hevdet å være spor etter menneskenes forfedre for 10 millioner år siden, og dermed eldre enn funnene i Afrika som av de fleste hevdes å være arnestedet for menneskenes forfedre. Uansett har mennesket i Kina utviklet seg fra ape-mennesker, via fortidsmennesket Homo erectus for 700 000 år siden, til det moderne mennesket Homo sapiens for omlag 200 000 år siden. Det er også interessant at de tidlige kineserne (fra for 400 000 år siden) ikke bare hadde gener fra den mongolske rase, men også fra eskimoer og amerikanske indianere. Det er forøvrig aldri funnet spor etter neandertalere i Kina.

BulletFørste spor etter sivilisasjon
Selv om Kina ikke er det eldste stedet med tegn etter menneskelig sivilisasjon, er det verdens eldste nåværende kultur. Kina var i stor grad isolert fra andre tidlige sivilisasjoner i oldtiden, med fjell i vest og sjø i øst. Kina fikk dermed en svært særpreget kultur. De første tegnene etter jordbruk i Kina er fra omlag 6000 f.Kr.

De to viktigste elvene er Huang He (Den gule elven) i den nordlige delen av Kina og Chang Jiang (Yangtze-elven) i den sørlige delen av Kina. Den gule elven renner ut innerst i Gulehavet, ca 35 mil sør for Beijing, mens Yangtze-elven renner ut ved Shanghai.

Det er langs Den gule elven de første sporene etter jordbruk finnes, hvor det ble dyrket hirse, kål, og andre planter. Dette blir kalt for Yangshao-kulturen. En annen tidlig kultur ved kysten ble kalt Lungshan-kulturen. Fra omlag 5000 f.Kr. ble det dyrket ris ved østkysten. Hunden og grisen ble tidlig temmet som husdyr, og jakt og fiske var også vanlig. Etterhvert som de første kineserne oppdaget sikkerheten i mattilgang ved å dyrke maten selv, fremfor å vandre rundt og lete etter den, ble de mer og mer bofaste. Det er også verdt å nevnte at de lærte seg å utnytte silkeormen til å lage og videreforedle silke, dette produktet som kanskje mer enn noe forbindes med Kina.

BulletKulturene møtes
Fra 4000 f.Kr. er det funnet flere tegn på kontakt mellom Yangshao-kulturen og Lungshan-kulturen, og fra 3000 f.Kr. er det funnet flere rike gravplasser, noe som tyder på at samfunnet var hierarkisk. Lungshan-kulturen spredde seg vestover, og blandet seg med Yangshao-kulturen. Kulturen spredte og utviklet seg, og førte etterhvert til dannelsen av dynastiene som Kina har vært preget av i flere tusen år.

BulletSkriftspråket
Skriftspråket brukte flere tusen år på å utvikle seg. De første primitive tegnene er funnet på keramikk 5000 f.Kr. mens det første fullstendige skriftspråket er fra omlag 2200 f.Kr. på trestykker og bambus.

BulletDe første dynastiene
Selv om det mangler sikre spor, er det trolig at Xia-dynastiet (Hsia-dynastiet) som ble grunnlagt av keiser Yu den store, var det første dynastiet i Nord-Kina. Dette eksisterte i en periode på omlag 500 år frem til omlag 1750 f.Kr. Deretter ble dynastiet Shang opprettet, som dominerte Nord-Kina i en periode på flere hundre år i bronsealderen. I 1401 f.Kr. byttet Shang-dynastiet navn til Yin-dynastiet ved et skifte av hovedstaden, men det var fremdeles de samme folkene som styrte. Dette dynastiet hadde makten mye på grunn av at det hadde kontroll på bronseproduksjonen, og derav våpenproduksjonen. Shang-adelen kriget mye mot omkringliggende kulturer, men det var likevel jordbruket som var den viktigste basisen for Shang-dynastiet.

Den siste keiseren i Shang-/Yin-dynastiet var grusom mot folket sitt, og ble omlag 1122 f.Kr. styrtet av Wu Wang, en føydalfyrste. Dette var starten på Zhou-dynastiet (også kalt Chou-dynastiet). Dette dynastiet regjerte i omlag 300 år frem til 770 f.Kr. Zhou-dynastiet var det høyest aktede av alle dynastiene i det gamle Kina, og styrte godt. De første 200 årene av dette dynastiet ble betraktet som en gullalder for Kina.

BulletVår- og høst-perioden
Zhou-dynastiet ble ettefulgt av en periode (770-481 f.Kr.) som kalles vår- og høst-perioden. I løpet av Zhou-dynastiet var de opprinnelige slektskapsbåndene mellom dynastiet og lensherrene som var plassert rundt i Kina, forsvunnet. I virkeligheten var dette nå en rekke mindre småstater som etter hvert hadde tatt igjen dynastiet i våpenteknikk. Vår- og høst-perioden var preget av utøvelse av ridderlighet i alle de "selvstendige" statene. Ingenting var så høyt verdsatt som korrekt utøvelse av hoffritualet og andre høviske atferdsformer. I denne perioden kom jern inn for fullt i produksjon av våpen og redskap. Det er funnet blant annet silkemalerier og musikkinstrumenter fra denne perioden, og ikke minst store mengder av keramikk. Det var imidlertid mye kriging mellom alle de små statene, og i 481 f.Kr. var de samlet i 7 kongeriker.

BulletKonfucius
Her er det på sin plass å nevne den kjente Konfucius (Kong Fuzi) som levde 551-479 f.Kr. Han var født i Øst-Kina, og prøvde å overtale datidens småherskere til å stanse korupsjonen, uten å lykkes. Han var svært opptatt av ærlighet, og er mest kjent for sine litterære verker. Ett av disse kalles "Vår- og høstannalene", og er bakgrunnen for hvorfor perioden etter Zhou-dynastiet ble kalt for vår- og høst-perioden. Hans lære ble nedtegnet i et skrift kalt "Analekter", som består av en serie dialoger med spørsmål og svar. Studiet av Konfucius' livsfilosofi er opphavet til "konfusianismen".

BulletTaoismen
En annen person, Laozis, levde ca. 50 år før Konfucius, og hans filosofi er grunnlaget for taoismen, som i tillegg til konfusianismen er den andre viktige filosofien fra denne perioden. Kort fortalt går taoismen ut på at menneskene må være i harmoni med naturkreftene.

BulletKrigerstatenes periode
Perioden fra 481-221 f.Kr. kalles krigerstatenes periode, hvor de gjenværende 7 kongerikene slåss mot hverandre i omlag 250 år, inntil kun ett kongerike, Qin, stod seirende tilbake. Året 221 f.Kr. betegnes derfor som Kinas samling. Man kan si at den klassiske kinesiske kulturen var ferdig utformet i denne perioden.

BulletKinas første keiser
Qin-kongeriket skilte seg ut fra alle de andre ved at de var opptatt av materielle verdier, og ikke så opptatt av ritualer og høvisk fremferd. De ble derfor sett ned på og foraktet som barbarer av de andre. Men dette gjorde dem stadig sterkere, før de til slutt tok makten ved å beseire det siste av de gjenværende 7 kongerikene i 222 f.Kr. Fra 221 f.Kr. startet Qin-dynastiet, og Kina fikk sin første keiser ved Shi Huangdi. Selv om Qin-dynastiet var kortvarig, var dette likevel starten på en ny tid for Kina som et samlet rike.

Kilder:
* "All Under Heaven - A Complete History of China" av Rayne Kruger. John Wiley & Sons Inc., 2003
* "Oldtidens sivilisasjoner" av Margaret Oliphant. Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1993
* "Verdens historie" av Alf Henrikson og Björn Berg. Den norske Bokklubben A/S, 1990

© kina.no 2001-2005
Oppdatert 31. oktober 2004 av post@kina.no